Tidligere prosjekter

15.februar

Stadig høyere brøytekanter og smalere veibredde er tilfelle for mange skogsbilveier nå. Brøyting er kostbart og er i mange tilfeller å anse som en driftskostnad ifbm. tømmerdrifter.

De aller fleste brøyter så langt det går med skjær i en eller annen form da dette går raskest, men når veibredden nærmer seg 3,0 m, da bør det vurderes om snøfreseren er bedre for å opprettholde en tryggest mulig vei.

Flere veier er for svake for 60 tonns tømmervogntog i barmarksperioden, og det kan være gunstig å utnytte kuldeperioder og tele til drifter langs svakere veinett. Kostnaden for brøyting vil fort være inntjent kontra utbedring av kjøreskader som forplanter seg langt ned i veikroppen i barmarksperioden.

Husk at det er viktig og opprettholde samme veibredde sommer som vinter, og dette er avgjørende i "vanskelige" kurver med ofte stor stigning og liten radius. Det er stor forskjell på personbil og tømmervogntog.

Diskusjon om kuv (tosidig tverrfall) vinterstid tas ikke opp her, men merk at veiens kuv alltid kan kontrolleres så sant det ikke er såle i veien. Tenk KUV alltid.